Rett og slett film.

Film er en fin ting. Her får vi alt på en gang, med film ser vi bilder, vi hører lyd, særlig musikk og vi får servert ord. Rett og slett alt i ei pakke! Kanskje er det derfor film er så populært, særlig blant unge. For det er jo fakta. Unge ser mye film. Mens eldre kanskje velger å sette på radioen, se ”Skavlan” eller ta et slag kort på fredagskvelden, så ser ungdommen på film. Vi leier og kjøper og laster og låner. Før var kinoen det store film-mekkaet, det var der man opplevde levende bilder, og seanser som fikk tårene til å renne. Det var på kinoen som lot oss se andre kulturer og deler av verden. Vi fikk Amerika til Norge, på kino. Men i dag er film blitt veldig tilgjengelig. Vi kan kjøpe dem på matbutikken, eller få dem rett på pc’n ved kun noen få klikk. Ja, film gir oss alt på engang, OG det er tilgjengelig. Er det det som er greia med filmen? Vi får servert alt på et fat, og kan sitte i sofaen og bli underholt. Kanskje film er populært fordi vi er late?

Nei, for å være ærlig så tror jeg ikke det. Film kan gi deg veldig mye. Er det en bra film, så kan virkelig gjøre inntrykk hos deg. Jeg vet i alle fall at jeg har sett en god del filmer som er skikkelige tankevekkere, og man kan få et helt nytt syn på ting. Det er også filmer der man rett og slett lever seg inn i historien og gråter en skvett når det skjer noe spesielt i filkarakterenes liv. Ja, film er fint. Film inneholder følelser, og man tror på det som skjer. I alle fall i gode filmer.

Noe annet med film er at vi kan oppleve andre kulturer og steder i verden. Men er dette en realistisk fremstilling av andre situasjoner og steder? I mange tilfeller tror jeg ikke det, men jeg tror at mange ”går på limpinnen” der. Vi ser ”Dirty Dancing; Havana Nights”, og setter kursen rett mot Cuba for å oppleve de hete nettene med tett dans på den lokale klubben, og setter oss i et hjørne mens vi venter på Diego Luna. Den limpinnen sitter jeg på, det må jeg innrømme. Jeg fikk utrolig lyst til å reise til Cuba etter å ha sett denne filmen, men når jeg tenkte mer over det så er det vel egentlig ikke helt sånn i Cuba. Vi kan jo ikke en gang være garantert at filmen faktisk er innspilt der.

Film er fint, film gir oss innblikk i mange ukjente situasjoner og film underholder oss. Men samtidig er det viktig at vi ikke tror på alt vi ser, det er lett og mikse og trikse med film, og legge frem ting slik de ikke er egentlig. Eksempler på dette er reality-programmer. Her klipper og limer produsentene, slik at de kan legge frem personlighetene slik de vil. Det er faktisk ikke mye virkelighet i det vi ser. Sånn er det ofte, for film lages mye for å tjene penger. Derfor bør vi nok huske dette, at penger er en viktig faktor i filmbransjen.

Men herreminn, nyt film, og drøm deg bort. Det gjør i alle fall jeg.

Mediefaget så langt.

Det første halvåret i mediekunnskap synes jeg har vært veldig lærerikt. Og i denne bloggen skal jeg fortelle litt om hva vi har vært i gjennom denne høsten.

Vi startet med å tenke og undersøke litt rundt medievaner, hos oss selv, og generelt. Vi så tydelig at avisene har hatt i en kraftig nedgang i det siste. Vi konkluderte vel egentlig med at det var på grunn av at de fleste avisene kom ut i en nettversjon, med det samme stoffet, og muligheten for å lett få tak i stoff fra tidligere, som i tillegg er helt gratis. Men etter å ha tenkt litt mer på dette, så har jo papirutgaven også sine fordeler. Nemlig det at den er lett å ta med seg, og ”er din kunnskapskilde, hvor du vil og når du vil”. Det er jo ikke alltid at man har pc’n tilgjengelig, eller bor til sånn som meg, at det tar ti minutter for at internettet skal koble seg på. Hvor kjekt er det ikke å ta med seg avisa ut i sola på en varm sommerdag, eller på stranda for den saks skyld. Både pc og tv får bli igjen hjemme da! Ved frokostbordet, sammen med kaffen, er jo avisa god å ha. Så kanskje papirutgavene bare er nede i en bølgedal? Og etter at folk har utforska nettutgavene en stund, vil de komme tilbake det papiret man kan holde i hånda, hvor man kan klippe ut bilder av Robbie, eller kjente og kjære, og henge de på veggen. Det er jo koselig. Papirutgaven gir deg nemlig mange muligheter nettavisene ikke har.
En annen post på programmet var nyheter. Harde og myke. Jeg følte at det var et kapittel jeg hadde veldig mye utbytte av. Det å lære om hvordan de jobber med å legge frem nyheter, og hvilke kriterier de har når de skal plukke ut stoff var noe som i alle fall fikk meg til å tenke to ganger når jeg så på nyhetene. Vi så også tydelig forskjellen på de forskjellige kanalene, både når det gjaldt målgruppe og framstilling. Vi så at de sakene vi ser på som viktige, ofte var de harde nyhetene. Men bør det være sånn at all fokus ligger på de nyhetene som er triste og alvorlige? Sensasjonsnyheter er ofte noe negativt, en krig, naturkatastrofe, drap eller lignende. Burde de myke og hyggelige nyhetene fått mer plass i media? Eller vil ikke folk lese om giftemål eller når noen oppnår noe stort? Er det rett og slett for mye fokus på de negative hendelsene, og lar vi oss påvirke av det?
Vi har jo hatt et prosjekt om norsk avisstruktur, hvor den leverte oppgaven skulle inneholde lyd, bilde og tekst. Vi var litt bekymra i starten på hvordan dette skulle la seg fikse, men vi ble ganske fornøyde med resultatet, selv om vi tydelig så ting som kunne blitt bedre. Det var en morsom måte og lære om trykte medier på, bedre enn oppgaver synes nå jeg.
Vi fikk prøvd ut de mulighetene vi har tilgjengelig når det gjelder å lage film, og det var fint å lære seg. Jeg synes programmet, Windows Movie Maker, var brukbart til det vi skulle bruke det til, det var veldig enkelt i bruk, og det stod alltid forklaringer på siden. Men det ”klikka” støtt og stadig, noe som var veldig irriterende. Og vi ble nødt til å lagre etter hver handling. Men det ordnet seg det også=)
I tillegg til dette har vi hatt kommunikasjon, fiksjon og fakta. Der var det også veldig mye nytt å lære. Så selv om det har vært veldig mye arbeid så føler jeg at jeg har fått utbytte av faget ”mediekunnskap” dette halvåret. Jeg merker at jeg vet mye mer om blant annet avisene jeg leser, og noen av programmene jeg ser. Vi har også lært mye om internett og annen innen media. Jeg vet at jeg kommer til å ha nytte av dette videre, uansett hva jeg velger fremover. Og det er en bra ting!

Mediaekskusjon eller "Skal vi danse"?

Fredag 10.november var dagen endelig her, vi skulle på mediaekskusjon! Jeg gleda meg kjempemasse, det er jo ikke hver dag man får reise til Oslo og se på Skavlan uten å få fravær, jeg hadde til og med yndlingsbuksa rein for anledningen. Men da jeg vånka denne fine fredagen så fant jeg fort ut at Oslo var ikke stedet jeg kom til å ende opp den dagen. Med hode nede i skurebøtta(og det var ikke for å skure, for å si det sånn) holdt jeg senga heelte fredagen. Noen ganger gleder man seg så mye til en ting at man blir helt syk, kanskje det var det som skjedde? (Eller så er det mer sånn som skjer når man skal gifte seg og sånn, kanskje) Men i alle fall, jeg ble temmelig sint og sur når denne teite sykdommen skulle komme akkurat den fredagen.

Det kom faktisk noe positivt ut av det, og det var at jeg kunne ligge på sofaen heele dagen og få med meg alle de geniale fredagsprogrammene. Favoritten over alle favoritter er "Skal vi danse", og denne fredagen var det ekstra bra. Steffen Tangstad er en boksemann som har deltatt her, og han eier ikke takt eller rytme i den stive kroppen sin. Jeg blir helt frustrert av å se på. Men likevel har han klamret seg til en videre deltaglese hver eneste fredag, jeg tror nesten han ble litt brydd selv, da både Ingar Helge og selveste Bettan måtte forlate dansen, og han gikk videre. Nå var de bare fire igjen, og de tre andre parene er utrolig flinke(jeg liker ikke å innrømme det, men jeg synes til og med Tone har blitt ganske god). Hvorfor har det seg sånn at dennne stive bokse-mannen enda er med i et program hvor takt og rytme er hele poenget? Det lurer jeg på. Har han en hemmeligfan klubb, med gutter som synes det er uhyre festlig å plage oss jenter ved å stemme han videre? I fjor var Finn Schøll deltager, han eide heller ingen takt og kom langt, men hallo, han var i alle fall en entertainer og ganske sjarmerende. Steffen Tangstad sier jo ingen ting han, ikke lager han show og ikke har han sneisne briller 8) Steffen er sikkert en ålreit kar han, men han har ikke noe i dette programmet å gjøre. Sorry borry.

Men på fredag, da røk han ut. Tror han ble litt letta selv. Stakkars Steffen. Men nå er det jammen i meg bare eliten tilbake, heia Kristian.

Aviskonkurranse - dette er en skryte blogg

Jeg og Eveline er så flinke. I dag hadde JaO en konkurranse som gikk ut på å gjette aviser som hang på tavla. Han utlyste at vinneren skulle få en minnepinne. Sa da satte jeg og Eveline ivrig i gang. Og tror du ikke at vi fiksa det! Vi klarte fire uten noe stress, men de to siste som var Dagsavisen og magasinet Ny Tid sleit vi litt mer med, og var ikke helt sikre. Men da det både ble gjettet Journalisten, Klassekampen og diverse, men ingen var riktige, så turte vi så vidt og stikke hånda i været.

"Ny Tid?"
Bingo!

Da vi så at vi var de eneste med hendene i været når det ble spurt om hvem som hadde alle riktig, så ble vi ganske stolte. Tror Jan-Arve ble litt imponert også, han sa iallfall at han ikke hadde trodd at noen hadde klart alle. Og jammen i meg gleder vi oss til å få oss en tælp, og håper bare at det ikke var noe han skrøyt på seg. Hihi.

Mediafaget

På tide med en skikkelig medieblogg nå synes jeg. Så derfor skal jeg bruke disse linjene til å fortelle litt om hva jeg synes om media som fag.

Mediefaget har vært ganske annerledes i forhold til hva jeg hadde forestilt meg. Jeg skal være ærlig å si at jeg valgte det for å ha et "slække" fag. Men nei. Her hviler vi ikke på laubærene. Det skal også være sagt at det å hvile på laubærene ville vært ganske kjedelig i lengden, særlig i media. Selvom det er mye å gjøre så er det veldig interessant og vi lærer utrolig mye som vi vil få bruk for videre, uansett hvilken vei vi velger å kjøre på i fremtiden. Jeg vet ikke om jeg skal bli noe som har noe med media å gjøre, men jeg synes jeg har stor nytte av faget fordet. Noe som jeg særlig merker er at jeg har lært å blir mer kritisk til kilder og mediene selv, man skal ikke sluke rått alt man leser og ser. Man skal hheller gjøre seg opp enge meninger og tenke mer selv rundt temaet. Jeg synes også søkekonkurransene er veldig nyttige, for der lærer vi å bruke forskjellige søkemotorer og undersøke til hvilken grad kildene er pålitelige. Før hadde vi tidsfrist på en uke på hver oppgave, men nå får vi litt lenger tid på de, og det passer meg veldig bra. (Jeg er veldig travel..) Flotte saker. Jeg liker timene i media. Da har vi det veldig gøy, og i motsetning til omtrent alle andre fag, så får jeg faktisk ikke lyst til å være på msn, fordi vi blir innvolvert i undervisninga og får små praktiske oppgaver hele tiden. Veldig bra!

Media<3

Bygdedramatikk

I Jondalen skjer det store ting. I går snødde det, og da kan det bli ganske glatt på vegene der opp i den øvre del av bygda. Vi har erfaring med det at de store lastebilene ere ganske ivrige på gassen på de smale vegene oppover mot Bolkesjø, og da kan det lett oppstå farlige situasjoner. I går veltet en diger tankbil som var fylt med blekemiddel for papir, tenk og få blekemiddel i hele Buvannet. Det er ikke særlige saker. Så før de kunne fjerne denne digre bilen, måtte de tømme innholdet over i en annen tankbil. Det tar jo sin tid. Og så måtte de få bilen ut av vegen, og den var ganske stor og ganske vrak, så det var litt av en jobb. Dette tok jo hele den smale vegen som er der oppe, og innebar at de stakkarene som bor ved fylkesgrena(som jeg liker å referere til) ikke kom seg hjem i går. Hvis de ikke ville gå da. Kan jo hende de gjorde det, ikke vet jeg.

Her kan du lese om dette.

Grunnen til at jeg valgte å presentere denne nyheten er at den er veldig stor for en så liten bygd, det er det som kommer til å bli "snakkissen" denne uka.

Busskort

Dette er kanskje ikke en media-refleksjon, men akkurat nå er det dette som opptar mine tanker. Da gav jeg meg selv lov til å reflektere over noe som ikke er media, det er tross alt bedre å reflektere enn å ikke reflektere for å si det sånn.

Det er ingen busser som gidder å kjøre den "lange" vegen til Jondalen. Derfor får vi som er bosatt der oppe drosje til og fra skolen, heldige oss tenker dere vel. Men heldig er å ta i litt. Den drosja lever for det første sitt eget liv og kommer litt sånn når det passer den best, og for det andre så er det alltid 100 varme grader der inne. Men det er ikke poenget her. 1989-1990 var det store produksjonsåret i bygda vår, det er hele 12 mennesker som er født i løpet av 90-tallet. Og det vil si at når 12 av disse i år skulle begynne på videregående, ble det ganske så fullt i videregående-drosja. Jeg løy litt i stad, for det går faktisk buss til Jondalen, og legg merke til at jeg bruker ordet i entall. Men denne bussen går så klart etter når ungdomsskoleelevene slutter. Greit nok det, de må jo faktisk hjem de også. På videregående er jo tidene man slutter til ganske random av og til, og det vil si at av og til passer det veldig godt å ta den bussen. I fjor var det ingen problemer, da fikk vi nemlig busskort i tillegg til drosje. Du tenker kanskje bortskjemt? Men tro meg, dette skulle det bli en slutt på! Så i år var meldinga klar, ingen busskort på oss. Dette er vel kanskje det dummeste året og kutte busskort på, vel, antagelig ikke økonomisk, men praktisk. Vi lagde et lite opprør, og var på daglige besøk til kontordamene. Men nei, fylket nekta oss rett til den eneste bussenturen vi bygdefolkfår oppleve. Trist, for en busstur til Jondalen er litt av en opplevelse. Nå kosta det plutselig 40 kroner å komme seg til nedre-Jondalen, og da synes jeg synd på de som bor ved fylkesgrensa! Og 40 kroner flere ganger i uka er ikke noe ungdommen nå til dags har råd til. Rett og slett! Men denne uka har det balla på seg. Når alle må vente på drosja, så blir det en del mennesker. Og med tolv førsteklassinger, sju andreklassinger og diverse tredjeklassinger somo vil hjem, så kan til om meg de med mz-matte forstå at det blir mer en 16 til sammen, og 16 plasser er det Kongsberg Taxi har i sin største drosje. Da blir det lett problemer. Så i dag fikk vi skjell av vår ellers ganske hyggelige taxi-driver, fylket anklager oss nemlig for å ta med folk på drosja som ikke har rett til drosje, når vi for eksempel skal ha med byfolk hjem. For vi kan jo ikke være over tjue ungdom bare i Jondalen. Derfor må alle begynne og vise fram busskortet sitt for å bevise at de er jondølinger. Her er det noe som skurrer. VI FÅR IKKE NOE BUSSKORT!! Tinius tok hintet og gav sine elever busskort, men når flertallet går på Kvs, og Kvs ikke vil gi oss busskort, da blir det liksom veldig feil. Jeg sier bare, hallo, fylket, vi er mange, vi juger ikke, gi oss busskort! Problemet blir da enkelt løst ved at vi får skyssa av gårde en hel del på bussen, og drosjene vil ikke blir overfylt. Vi står jo som sardiner i boks der inne. Og som du kanskje husker nevnte jeg tidligere at det er 100 grader der inne. Så du kan kanskje tenke deg at det blir en temmelig ubehagelig drosjetur. Så enten send to drosjer, eller gi oss busskort! Klart budskap..

Kanskje det fungerer fint for dere økonomisk, kjære fylket. Men praktisk sett er det ganske håpløst. Kræsjer vi og dør, er det deres feil.